Natt til i går måtte vi reise å avlive Frøya, 13 år. Det var min far og hans kone Marit sin hund, som vi skulle passe noen dager. Frøya har vært mye hos oss, vi har passet henne mye i perioder, og har alltid vært like velkommen. Nå ville ikke kroppen hennes mer, veldig trist, men hun lider ikke mer nå. Som dere ser på bildene, måtte vi pakke henne inn i både tepper og dyne, hele hunden skalv stakkar, dyrlegen sa hun hadde mye vann på lungene, og generell organsvikt.Stakkar...takk for alt kjære Frøya.
7 comments:
å nei cathrine!!! så trist. jeg holdt rundt joachim-hunden min når han ble avlivet, jeg gråt som et barn....jeg gråt i mange dager, var helt knust. stakkers dere, det der er bare fælt!!
jeg var bortom, men elias sa du var på kino med pernille?? kanskje han ikke visste dette, stakkers? god klem fra meg.
Stakkars dere, det er alltid trist å miste en kjær venn og familiemedlem. For det er jo det dyra blir. Våre aller kjæreste venner, de er jo så trofaste og snille. Uansett hvordan vi er og har det så er de der :)
Ånei så trist! I allefall for dere. For hunden var det nok det beste! ALltid trist å miste et familiemedlem
Uff så trist det er når man må avlive dyrene sine, men når de er så syke så er det jo det beste, selv om savnet er stort. Vet jo hvordan det der er. Klem
Kjære dere alle. Tusen takk for fine ord..det var en tung stund, men til det beste for Frøya. Min far gråt sine modige tårer gjennom telfonen...det var nesten det tristeste...
Huff så trist, nå sitter jeg her og griner...vet hvor forferdelig trist dette er, er bare 4 uker siden jeg måtte avlive min hund! Føer med dere!
karna: tusen takk, det er trist, men life must go on... det blir nok ikke noe ny hund her med det første....men kanskje en gang.
Post a Comment