Tar vare på minnene

I dag ville min far ha blitt 68 år. Han ble 66 og han minnes hver dag. Heldigvis har vi bare gode minner!
Min far var glad i skogen. Han hadde store skogsområder hvor han forsynte både seg selv og andre med bjørkeved. Selv om helsen skrantet sørget han for at veden kom i hus, enten ved egen hjelp eller ved at han hyret hjelp.
Jeg tok derfor Morris, turkameraten min, med til skogs i dag. Ikke for å sanke ved, men for å kunne minnes min far i skogen. På min egen finurlige måte!


Jeg plukket greiner fra et tre innerst i turskogen vår. Vel hjemme igjen pyntet jeg greinene med hjerter og stjerner som jeg kjøpte i Nidarosdomen tidligere i høst. Da fikk det også sin opphøyde mening, tenkte jeg! På TV-benken står bildet av pappa nærmt oss i hverdagen, og det tennes daglig lys rundt ham.

Når jeg er ute på tur om dagene hender det titt og ofte at jeg må finne frem mobilen for å skrive notater på ulike temaer eller idèer jeg får. Dagens notat ble dette:

Man samler hele livet
på minner om de gode ting.
Ta vare på disse
om ei de er fysisk eller håndfast omkring.
Opplevelser gode
vil bite seg fast.
Lærdom av disse
vil forbli i livets evige ring.

Takk for alle gode minner!